"Kanskje vi kan dra tilbake?"

Det gjekk nettopp opp for meg at eg aldri kjem til å gå på ungdomskulen igjen. Eg har jo visst det lenge, men det har ikkje gått opp for meg. Eg stikk nok innom, emn eg vil aldri sitte i den samme klassen igjen og irritere meg over dei små tinga som eg no sett pris på. Eg vil aldri sitte og grine foran læraren min i fritimane hennas lengre.

Dei tre åra på ungdomskule har vore dei tre beste, verste og mest lærerike åra eg har hatt.
Verste fordi eg har hatt ei skikkelig byge med depresjoner som ikkje ser ut til å bli betre enda, men die tre beste fordi eg aldri har blitt tatt så godt hpnd om før, og heller aldri blitt tatt så på alvor. Dei tre mest lærerike når det kjem til livserfaring (pga. depresjonen) og fordi eg har vore samman med mange ulike mennesker, som har såra meg og gjort med utrulig glad!

Så kanskje vi kan dra tilbake?